En støyete stillhet

Det var en sånn dag der jeg kunne høre at telefonen ikke ringte, og at meldingene uteble.
Tausheten var øredøvende, ikke til å holde ut.  
Etter en leggekrig ut av en annen verden med poden, sank jeg utmattet ned i stolen foran TVen.
Bilder fra den ene boblende festivitasen etter den andre rant inn på Snapchat, og bevilget kvelden med en ekstra bitter ettersmak.
«Denne dagen kan uansett ikke bli verre enn den allerede er» fortalte jeg meg selv idet jeg la mobilen opptil øret.
«Nummeret er ikke i bruk. The number you have dialed is not in use».
«Hva faen?». Jeg kikket vantro på skjermen. Dette kunne ikke stemme. Hendene mine ristet som nevrotiske aspeløv mens jeg forsøkte å ringe igjen, og igjen. Til ingen nytte, så klart.
Med desperasjonen hengende over meg, sjekket jeg Facebook. Ingen treff.
«Dette skjer bare ikke» hveste jeg og trykte meg inn på Twitter. Men også der hadde han gjort som Houdini.
Katastrofetenkeren i meg begynte umiddelbart å lete etter ulykker på nettavisene. Men ingen som passet hans beskrivelse hadde forulykket. «Takk og lov».
Til slutt satt jeg igjen med to alternativer: Enten hadde han flyttet tilbake til Frankrike eller så hadde han ettertrykkelig blokkert og slettet meg fra livet sitt.
Den ene tanken var like uutholdelig som den andre. For borte var han jo uansett.
Men der tårene før hadde gjort inntog, rådet det nå en eneste stor apati.
For når sant skal sies hadde jeg kun den naive og smått besatte romantikeren i meg selv å klandre.
Jeg tømte skapet for sukker og kalorier, heiv meg inn i den hullete joggedressen og tok fatt på forfallet.
Halvveis nedi glasscolaen og ostepopposen konkluderte jeg med at singlelivet tross alt var å foretrekke. «Vi to hadde uansett startet på minussiden. Vårt fundament ville ha stått på kvikksand». Jeg ga meg selv et mentalt klapp på skulderen. «Godt resonert, Irene».
Tre bank på stueruta rev meg ut av den sjeldent fornuftige tankerekken, og ga meg noe som lignet et middels kraftig infarkt.
«Kan du slippe meg inn, vær så snill? Det haster!».

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Fotballhore

Fotballhore

37, Sandefjord

Inspirert av de store emosjonene og sterke relasjonene. Følg meg gjerne på Facebook: https://m.facebook.com/fotballhore/

Kategorier

Arkiv

hits