Like barn krangler best

Vi satt lettere henslengt i hver vår sofa. Praten gikk ikke av seg selv denne dagen, det lå for mye i luften til det.
«Mer kaffe?». Jeg slet med å se ham i øynene.
«Hvor mange kopper må jeg innta før du legger kortene på bordet?». Han la armene i kors og kikket bebreidende på meg.
Det begynte å gå opp for meg at jeg ikke ville klare å sno meg unna denne gangen, så jeg dumpet ned ved siden av ham og la hånden på låret hans.
«Vi to var jo på et veldig elendig sted den gangen. Og han dukket opp på rett plass til rett tid». Stemmen min avslørte at jeg definitivt var på defensiven.
«Men hvorfor Kasper Nielsen av alle hannkjønn i denne byen? Du kjenner jo historien der, Irene!». Stemmeleiet hans var allerede oppe på pipenivå.
Joda, han hadde helt rett. Jeg visste alt sammen; hvordan Kasper hadde latt seg forføre av Martine, og hvordan de to hadde humpet i vei bak ryggen hans i mange måneder. Etter hvert ble Martines dobbeldans avslørt, og hun reiste tilbake til Blokksberg.
«Du må forstå, jeg er ikke henne?». Men han ville ikke høre med det øret.
«Var du kun ute etter å straffe meg? Du skal vite at det funker som faen!». Jeg kunne faktisk skimte en tåre i den ene øyekroken hans.
«Kanskje en liten, nesten mikroskopisk del av meg ønsket det. Synes du det ville vært så rart?». Jeg kjente at det jazzet seg opp i meg. «Hva har vel ikke du bedrevet de siste to årene?». Han visste det ikke, men jeg hadde en skremmende god kontroll på hans bedrifter i den tiden vi hadde vært som to fremmende.
«Kan ikke sammenlignes» svarte han kontant.
Sjalusien i meg tok til å vokse i rekordfart. «Kasper og jeg var over før vi i det hele tatt startet. Han betyr mindre enn ingenting for meg. Men fortell meg gjerne hvorfor de to tøserelasjonene dine ikke er det samme som min kortvarige fling!». Jeg gremmet meg over ordvalget, men ble direkte kvalm av å tenke på at han hadde vært med noen andre enn meg.
«De mistet jeg interessen for en plass mellom gang nummer en og gang nummer to». Ordene hans var plutselig som vidunderlig musikk.
«Er du helt ærlig nå? Spurte jeg håpefullt.
«Ja, det lover jeg deg». Han flettet hånden inn i min.
Verdenskrigen var avverget.
For denne gang.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Fotballhore

Fotballhore

37, Sandefjord

Inspirert av de store emosjonene og sterke relasjonene. Følg meg gjerne på Facebook: https://m.facebook.com/fotballhore/

Kategorier

Arkiv

hits