Komplett komplott

Det var en sånn morgen der alt vann i verden på langt nær var nok. Jeg sto bøyd over kjøkkenkrana og slurpet i meg det jeg kunne. Tømmermennene jobbet på spreng i begge tinninger, og flashbackene fra gårsdagens rødvinsdynkede affære var brutale.
Ett glass hadde blitt til to, fem, sju. For et menneske som tåler halvannet, hadde det endt som det måtte; hengende over et klosett.
Kaspers sjarmerende, dog noe sleske smil, dukket stadig opp på netthinnen. Det samme gjorde synet av den store kjærligheten spaserende ut av mitt hus og liv.
Heldigvis, og takk og lov for det, hadde jeg hatt noen klare øyeblikk, og bare ledd da Kasper spurte om å få bli med meg hjem.
«Si meg, har ikke du kamp i morgen?» spurte jeg mens jeg dyttet han ganske hardt i skulderen for å få ham på en armlengdes avstand.
«Følger du ikke med lenger, du eller? Jeg har jo vært skadet i tre måneder». Han forsøkte å komme innenfor intimsonen igjen, men ble kontant avslått.
Jeg bablet noe om at jeg hadde utøvet nok mannemishandling for en stund, og sjanglet hjemover - alene.
Forsiktig, og ganske nervøs, skortet jeg bort på telefonen som lå med skjermen vendt ned på kjøkkenbenken. Hvor mange meldinger hadde jeg klart å lire av meg denne gangen, mon tro?
«Femten?!». Jeg slettet hele tråden uten å lese noe som helst. Fylleangsten hadde nådd klimaks, og jeg gikk i dusjen med et alt annet enn hevet hodet.

Det var bare to timer til Elliot kom hjem. Selv om tankene ennå svirret rundt gårsdagens misære, hadde jeg klart å komme meg ut av den forknytte tilstanden. Nå gledet  jeg meg bare til å få arveprinsen i armene.
«Vel, han er tross alt bare en mann, og det går over» fortalte jeg meg selv, og bestemte meg for å legge ham bort for godt - for trehundreogsekstifjerde gang. På veien bort til Rema for å kjøpe middag, kjente jeg at stegene ble lettere og humøret likeså. Jeg humret godt for meg selv da jeg utenfor butikken så bakhodet til noen som liknet ham.
Jeg humret derimot ikke da han snudde seg rundt og så på meg.
Og jeg stivnet fullstendig da jeg så hvem han sto der sammen med.

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Fotballhore

Fotballhore

37, Sandefjord

Inspirert av de store emosjonene og sterke relasjonene. Følg meg gjerne på Facebook: https://m.facebook.com/fotballhore/

Kategorier

Arkiv

hits