Pirrende pyroman

Det var to år siden sist. 747 dager for å være eksakt.
Jeg hadde ikke påspandert en eneste mann så mye som et flørtende blikk. Ikke engang Tinder var lastet ned. Det bød meg imot, alt sammen.
Mye mulig var jeg blitt mannevond, og sølibatet min trygge havn.
Kanskje var det også slik at jeg ventet. At jeg aldri hadde evnet å ta tilbake det jeg en gang ga ham; hele meg.
Han var den eneste som ville klare å tenne ilden igjen, det bare visste jeg. Selv om han også var den som sørget for at den slukket.
Det var blitt den tida på året der Instagram stort sett består av Hunter-støvler vassende i knallfarget løv. Jeg hadde avlyst tre ganger, og kunne merke at han begynte å bli trøtt av vinglingen min.
«Forstår at det ikke er lett for deg, men husk at livet er kort». Han visste veldig godt at en slik melding hadde effekt på meg.
«Oki ... Da får vi nyte livet litt sammen da. Men hvor kortsiktig tenker du denne gangen?». Istedenfor å spørre rett ut «Er det oss for alltid nå?», gikk jeg lange omveier. Sannsynligvis fordi jeg fryktet svaret mye mer enn bevisstheten evnet å ta innover seg.
«Når jeg er med deg står tiden stille. Den blir irrelevant».
Solgt.

Å få lov til å kysse det mennesket jeg hadde tenkt på hver eneste dag i så lang tid, var ikke mindre enn ubegripelig deilig. Han smakte Extra White tyggegummi med et lite hint av General Portion. Akkurat slik jeg husket ham. Det aller beste ved hele opplevelsen var å få kjenne at han hadde savnet meg minst like mye tilbake.
Full av følelser og endorfiner krøp jeg inn armkroken hans. «Vil du sove over? Jeg har barnevakt til i morgen». Jeg kysset hånden hans for å vise hvor sterkt jeg ønsket at han skulle bli. Han strøk meg over det ene kinnet før han kysset meg på det andre.
«Som du helt sikkert forstår kan det føre til trøbbel i tårnet. Men jeg kan love deg én ting, Irene. Jeg skal gjøre opp for alt som har skjedd i dette livet, ved aldri å vike fra din side i det neste».

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Fotballhore

Fotballhore

37, Sandefjord

Inspirert av de store emosjonene og sterke relasjonene. Følg meg gjerne på Facebook: https://m.facebook.com/fotballhore/

Kategorier

Arkiv

hits